Enga Inside: Om å leve av sin hobby

Noen ganger stemmer ikke timinga, verken på eller utafor fotballbanen. Lørdag hadde det seg sånn at jeg og bandet mitt var på spillejobb på Beitostølen. Avstanden lar seg ikke kombinere med fotballkamp på Intility Arena.

Ikke nok med det. I musikkbransjen er det noe som heter lydsjekk. Den er faktisk helt avgjørende for resultatet – og som musiker har du å stille opp når lydmannen sier hopp. På Beitostølen sto det 17.15 på blokka til lydguruen, et kvarter ut i matchen VIF – LSK.

Det endte med at jeg fikk med meg siste halvtime av kampen, på en pub der det fortsatt må være spor etter min elleville opptreden som følge av Bård Finnes scoring tre sekunder før slutt.

Men noen hadde lagt merke til mitt fravær på arenaen, hvilket selvfølgelig skulle kommenteres under treninga mandag. Fredheim Holm:

-        Hvor i helvete var du hen lørdag, Rønsen?
-        Jeg var på jobb, på Beitostølen. Og det går ikke an å være på Beitostølen og Valle samtidig.
-        På jobb? Du?!
-        Ja. Det er noen som må holde verdens hjul i gang, Daniel. Selv om jeg innser at det kan være vanskelig å forstå for folk som lever av hobbyen sin.

Det er nå Tollås Nation blander seg inn:

-        Men den spillejobben din … er ikke det også en form for hobby?
-        Ganske riktig. Men forskjellen er at der jeg etter å ha reist i åtte timer og betalt barregninga mi sitter igjen med 0 på konto – der kan Daniel «jobbe» i 45 minutter, og likevel gasse seg i verdens feteste bil.

Tollås Nation bruker et sekund eller to på å tenke seg om:

-        Arild – tror du det kan ha sammenheng med at Daniel er jævlig god på sin hobby, mens du kanskje bare er … Vel. Ikke ta det ille opp. Det var bare ment som et spørsmål!

Det eneste som er sikkert her i verden, er at verden er urettferdig.