Enga Inside: Redaktør Fredheim Holm?

Jeg entrer treningsfeltet tirsdag morgen, og innleder – helt seriøst – hva jeg har tenkt meg som en seriøs samtale.

Saken er at jeg er i gang med nok ei bok om Vålerenga, denne gang om de som fronta klubben på ’60-tallet. Jeg skriver bok om Henger’n, Bruno og Bonden. Man behøver ikke være utdanna på BI for å forstå at dette blir ei bok som i all hovedsak vil nå et lesende publikum som befinner seg i Oslo – mer presist Oslo øst.

Jeg har valgt et forlag der jeg ikke kan lene meg på heltidsansatte redaktører.   Altså trenger jeg hjelp – og hva er mer naturlig enn å søke støtte i den aller nærmeste vennekretsen?

I korte ordelag legger jeg fram problemstillinga under oppvarminga. Og avslutter sånn:

- Daniel – kunne du tenke deg å lese gjennom manuskriptet før jeg sender det til trykking? Sånn at jeg kan få vite om jeg er helt på jordet, eller om jeg kanskje sånn noenlunde på merket?

Daniel står og småprater med Amin Nouri. Daniel ser på meg, og tar oppstilling som et spørsmålstegn. Så vender han seg til Amin. What? Dermed står to spørsmålstegn i horisontal stilling på Intility Arena.

Avslaget på min forespørsel er kontant. Ingen behøver å si «nei». Jeg trekker meg taktfullt tilbake, og tenker at jeg kanskje kan få støtte hos Freddy dos Santos. Og hva blir jeg møtt av?

- Du vil at Daniel skal lese korrektur på boka di? Are you kiddin’ me?

Så der endte dét samarbeidet. Men boka kommer ut – midt i oktober. Det sikreste utsalget vil være Sjappa. Hvis ikke en korrekturleser bak disken griper inn. Ikke godt å vite. That’s what friends are for.