Bruno 80 år - gratulerer med dagen

EINAR BRUNO LARSEN - 80 ÅR

En tekst av Vålerenga Historie v. Jarle Teigøy

(Saken fortsetter under bildet)

Søndag fyller ballkunstneren Bruno 80 år. Han var sammen med Bonden og Henger`n en del av bohemlaget på 1950- og 1960-tallet som herjet på Bislett. De er alle født samme år.

I Vålerengens IF har det gjennom tidene vært mange store idrettsnavn, men det unike balltalentet Bruno står i en særstilling  i norsk idrettshistorie. Han har spilt landskamper i fotball, ishockey og håndball  samme år. Det er helt uforståelig at hans allsidighet på høyt nivå ikke er blitt belønnet med Egebergs ærespris. Han topper også lista over flest scoringer i obligatoriske kamper for Enga med sine 99 fulltreffere.

På 1960-tallet var det å være munnrapp minst like høyt verdsatt som ferdigheter på banen. Bruno var en av dem som var like god med beina som med kjeften. Han kan med rette kalles en underholder i særklasse, bohemgutten som spilte på laget som fikk tusenvis av fotballtilhengere til å storme til Bislett hver gang gutta fra Sotahjørnet spilte hjemmekamp. Da var han en av de store heltene. Elegant og teknisk fullkommen var ballkunstneren Bruno, og sammen med Terje Hellerud var han eksponent for noe av det mest underholdende i norsk fotball. Noen kalte det publikumsfrieri. Det er imidlertid  et faktum at Bruno og resten av den  showpregede gjengen hadde det minst like moro sjøl som publikum på tribunene.

Bruno har alltid vært VIF-gutt, med unntak av en sesong som junior da han ikke kom med på laget og meldte overgang til Star. Den sesongen var det bare så vidt Star ikke slo Vålerenga ut av cupen.

Året etter var han tilbake som fotball- og ishockeyspiller for VIF, og håndballspiller for Grønland. Selv beskriver han tiden med følgende ord:

- Idrett var moro. All slags idrett. Men jeg satset vel trolig på for mye. Kanskje var jeg et større håndballtalent enn hockey og fotballtalent.

 Vi var en vennegjeng som hang sammen i tykt og tynt. Trente mye for oss sjøl. Også på søndager. Fikk med oss matpakke hjemmefra og dro på Jordal.

Husk at vi hadde jobb. Var hjemme klokka 16. Dro først på fotballtrening, deretter på hockeytrening for så å avslutte med håndball seint på kvelden. Kall det gjerne rovdrift på en unggutt. Uten vederlag – nesten. 50 kroner poenget de siste åra. Da vi dro til England i 1964 for å spille e-cup mot Everton, fikk alle gutta dress av Frank Varner.

Ellers skjønner jeg ikke hvor det ble av alle penga vi spilte inn. Husk at det var stappfullt hver eneste gang vi spilte hjemmekamp(!) Det måtte da bli penger av det?

Bohemlagets særpreg var at vi var veldig opp og ned. Vi var et humørlag, og når vi først var i slag, var det umulig å stoppe oss.

Historiene om bohemen Bruno er både mange og legendariske. De tre første er fortalt av Svein Olav Lauvsnes, sjøl spiller på bohemlaget og en mann som husker hvert ord.

(Saken fortsetter under bildet)

 Den mest kjente historien er fra midten på sekstitallet da laget møtte Steinkjer på Bislett. Bruno spilte ving foran et fullsatt Store Stå. På samme side hos motstanderne sto landslagsbacken Edgar Stakseth, en knallhard forsvarer som var kjent for sine harde taklinger. Bruno fikk en pasning, så motspilleren i øyekroken, lot som han skulle spille ballen tilbake til medspilleren, men gikk i stedet inn på banen. Edgar falt ut i grusen som omkransa banen på den tida. Der sto det en gutt med pølsebeholderen foran magen. Han ble revet ned av Stakseth, Bruno stoppa opp, så ned på de to som lå der og kom med sin legendariske replikk: ”Jeg har sagt det før Edgar, jeg skal ikke ha sennep på mine pølser!"

Etter to mål og 4–0-seier til VIF ble Bruno belønnet med karakteren ni på VG-børsen.

Tekst: VIF HISTORIE