Derfor må du på kamp i helga!

Intility Arena har den egenskapen ved seg. Når du har gått av banen på Helsfyr eller hoppa av 21-bussen på Valle og begynner på veien opp Innspurten, da kjenner du på kroppen at Oslos stolthet skal ut i kamp.

Vålerenga-flaggene vaier stolt, supporterbussene dundrer ut Vålerenga-musikk, Fanzone er full av forventningsfulle barn og uteserveringa på Øst serverer de deiligste drikker til tørste supporter-ganer. 

Og innerst i veien, flomlysene som kan ses fra øverst i Groruddalen til tuppen av Ekeberg og til Holmenkollen i vest og tilsier at Vålerengas tapre soldater atter skal kjempe for de blå fargene. Hjemmet vårt. Slottet vårt. Fortet vårt.

Du går opp rampa i retning av supportertribunen og rekker akkurat nedtellinga til gutta våre skal starte oppvarming. Flaggborgen står der og tar dem imot mens Islands Gates "For Enga" dundrer over høyttaleranlegget.

Kaptein Daniel Fredheim Holm med hele verden i sin hånd leder våre menn ut på gresset. Mr. Boof ser sterk ut i dag, tenker du. Og Chiddi. Wow, du er glad du ikke er back på motstanderlaget.

Apropos motstanderlaget, deres tilreisende fans har begynt å fylle opp motsatt ende. For det har seg jo sånn at vi ligger i hovedstaden, og denne byen er full av bønder. Innflyttere som holder med det laget som hører til hvor enn de har flytta fra.

Denne helga er det Kristiansund. De starter gjerne ganske hardt. Synger for full hals under oppvarminga. Føler seg sett og hørt. Tenker at de klarer å  gjøre seg bemerka  på selveste Vålerengas hjemmebane.

Men de vet jo ikke. At du bare varmer strupen med en kopp kaffe før skjerfhavet løftes og Kjerka runger over stadion. Og derfra høres ikke bønda mer.

Kampen blåses i gang. På supportertribunen heves kveldens tifo. En mosaikk av farger løftes over våre hoder og budskapet er klart: Vålerenga i våre hjerter!  

Fra sitt Capo-tårn leder Sjanten an. "Det er et kall fra du blir født, til du blir tatt av dage". "En kjærlighet du ikke kan forstå" og "for oss er dette selve livet". Kjærlighetserklæringene til klubben vår synges fra tusenvis av struper. Ingen andre har det samme arsenalet av sanger. Ingen synger med samme intensitet. Og vær sikker, stemmen din gjør våre menn bedre. 

Og når vi scorer eksploderer tribunen i farger, lyd, jubel og omfavnelser. Du kjenner kanskje ikke personen ved siden av deg ennå, men det er verdens mest naturlige ting å gi ham eller henne en bamseklem. Og lyden - den hører de fra Årvoll til Manglerud.

Har du ikke vært her, så skjønner du det ikke. Men da bør du komme. Bli med oss hjem på søndag. Bli med å feire nok en seier. For fargene våre, for klubben vår, for byen vår!