Historien om Intility Arena

Slik fikk Vålerenga realisert drømmen om et eget hjem etter 104 år på fremmed gress.

Annonse:

Etter at Hovedserien ble innført i 1948 har Vålerenga benyttet Bislett stadion (1948-69, 1972-93, 1997-99) og Ullevaal stadion (1953-54, 1970, 1994-96, 2000-17) som sin hovedhjemmebane. I tillegg ble klubben "forvist" til Voldsløkka i 1971 da Vålerenga havnet helt nede i 3. divisjon. 

Det har versert flere ideer til eget stadion opp gjennom tidene. Det ble blant annet utarbeidet planer med arkitektskisser på både Jordal og på Sørenga. Det som kjennetegnet disse ideene var manglende realisme, blant annet grunnet manglende politisk involvering og urealistiske kostnader.

Daværende styreleder i Vålerenga Fotball ,Odd Skarheim, viser tegninger av stadion (Foto: Jarle Teigøy).
Daværende styreleder i Vålerenga Fotball ,Odd Skarheim, viser tegninger av stadion (Foto: Jarle Teigøy).

Høsten 2005 fikk Odd Skarheim i oppdrag å jobbe med stadionprosjektet. Han gikk i dialog med daværende byråd for byutvikling, Høyres Grete Horntvedt, som ga Plan- og bygningsetaten et oppdrag med å utarbeide et såkalt beliggenhetsstudie, hvor hele 11 forskjellige beliggenheter i Oslo ble utredet. 

I februar 2006 ble Skarheim valgt til ny styreleder i Vålerenga Fotball, og i sin styrelederperiode i klubben 2006-2012 – ledet Skarheim også stadionprosjektet i sine seks første år. Da også som styreleder i Vålerenga kultur- og idrettspark. Sentrale grep fra Vålerenga Fotball var å fokusere stadionprosjektet til å handle om byutvikling for en del av byen som behøvde dette, sikre et økonomisk fundament og jobbe mot et mål om å skape samfunnsnytte utover stadionvirksomheten.

Andre viktige hendelser i denne perioden

  • Valle definert som best egnede beliggenhet av Plan- og bygningsetaten (heretter kalt PBE). Våren 2006 - PBEs beliggenhetsstudie konkluderte med at Valle Hovin var best egnede beliggenhet i Oslo.

  • Norges største politiske arrangement, Kommunevalget 2007.
    Vålerenga Fotball arrangerte, i samarbeid med Klanen, et politisk stormøte med ledelsen i alle politiske partier i forkant av kommunevalget 10. september 2007. Dette var det største valgkamparrangementet i Norge før dette valget med 1500 tilskuere og direktesending på TV2 nyhetskanalen. I debatten ble det gitt direkte lovnader om tomteoverdragelse fra et flertall av partiene.

Saken fortsetter under bildet. 

Politikerne er samlet i Vallhall og gir lovnader om tomt (Foto: Jarle Teigøy)
Politikerne er samlet i Vallhall og gir lovnader om tomt (Foto: Jarle Teigøy)
  • Bystyrevedtak 14.5.2008 om overdragelse av tomt. Arbeiderpartiet, SV og FrP sikret et flertall i Oslo Bystyre 14.5.2008 med følgende bystyrevedtak: 

    "Bystyret ber byrådet overføre tomt som muliggjør stadionutvikling på Valle Hovin for kr. 1,- under følgende forutsetninger:

  • Bystyret forutsetter at Vålerenga Fotball fremmer forslag om regulering av spesifikt område. Reguleringen må inkludere fotballstadion, skøytehall, næringsarealer og offentlig formål. Trafikkløsninger må også inkluderes i saken.

  • Bystyret ber om at det i reguleringsplanen innpasses barnehage og en skole med idrettslinje på videregående nivå i den samlede bygningsmassen.

  • Bystyret ber byrådet legge fram for bystyret en sak som inneholder forslag til kontrakt med Vålerenga Fotball, totalentreprise fra entreprenør fremkommet etter anbud, og en samlet oppstilling som viser at stadionanlegget og at de arealer som skal beholdes av Vålerenga Fotball, lar seg finansiere ved hjelp av øvrige arealer. Bystyret forutsetter at Vålerenga Fotball står som byggherre, og at Oslo kommune ikke pålegges noen form for økonomiske forpliktelse eller risiko."

  • Klubben tok en betydelig økonomisk risiko.
    Etter bystyrevedtaket om overføring av tomt, investerte og risikerte Vålerenga Fotball (breddedelen av klubben) hele sin egenkapital på 6 millioner kroner på et skisse- og omreguleringsprosjekt (med såkalt reguleringsrisiko) før man visste om prosjektet var gjennomførbart praktisk og økonomisk.

  • Skapte betydelige verdier.
    Utviklet tomter, skapte betydelige verdier gjennom dette og gjennomførte salg som innbragte de første 240 millioner kroner i grunnkapital til stadionprosjektet. Senere ble flere små tomter regulert, for å skape ytterligere finansiering.

  • Unik bærekraftig sambruk av lokaler med skole.
    Generelt står mye av et stadions lokaler ubrukt de fleste dagene utenom de 15-20 kampdagene i et år. Et viktig grep for å skape bærekraft og finansiering, var å utvikle et stadionprosjekt som kunne samarbeide om sambruk av lokaler med en skole, innlede en prosess med offentlige og private skoleaktører som endte opp med en 25-års leieavtale med Utdanningsetaten i Oslo Kommune for en videregående skole med studiespesialisering og toppidrett.

  • Innledet prosess med ESA i Brussel.
    I november 2008 ble et første møte avholdt med ESA i Brussel for å sikre at overførsel av tomt var i henhold til statstøtteregulativet og for å sikre et juridisk avtaleverk hvor eierrettighetene forble i den ideelle virksomheten til evig tid.
    I korte trekk har milepælene etter dette vært som følger (tekst Vålerenga Fotball)

Saken fortsetter under bildet. 

2015. Åge Petter Christiansen (styreleder i Vålerenga kultur og idrettspark AS) og Stig Ove Sandnes (daglig leder Vålerenga stadion) har lagt ned et stort arbeid for å få sluttført prosjektet. Her fra grunnstensnedleggelsen (Foto: Jarle Teigøy)
2015. Åge Petter Christiansen (styreleder i Vålerenga kultur og idrettspark AS) og Stig Ove Sandnes (daglig leder Vålerenga stadion) har lagt ned et stort arbeid for å få sluttført prosjektet. Her fra grunnstensnedleggelsen (Foto: Jarle Teigøy)

2008: Vålerenga Fotball etablerte et samarbeid med Stor-Oslo Eiendom AS som sin prosjektleder.

2009: I februar 2009 ble det invitert til en arkitektkonkurranse. Link Arkitekter ble kåret som vinner.

2010: Akershus Eiendom ble engasjert for å selge tomtene. Salg av næringstomt ble gjort etter en anbudskonkurranse til NCC Property Development på slutten av året. Første utgave av reguleringsplanen ble innlevert i juni på grunnlag av konkurranseforslaget fra Link Arkitekter.  Vålerenga kultur- og idrettspark AS ble etablert i juni.

2011: I 2010-2011 ble det avholdt offentlig utlyst anbudskonkurranse for bygge- og anleggsarbeidene. Prosjektavtale med totalentreprenør, HENT, ble inngått i oktober 2011.

2012: Prosjektavtalen med Hent ble videreført i en totalentreprisekontrakt med Hent i mai 2012.

2014: Bystyret godkjente reguleringsplanen for Valleområdet den 3. september. Bystyret vedtok tomteavtalen, dvs. overføring av tomten på Valleområdet for kr. 1,- til Vålerenga Fotball den 24. september. Bystyret godkjente den 17. desember leieavtalen om en videregående skole i stadionbygget mellom kommunen, ved Utdanningsetaten, og Vålerenga kultur- og idrettspark med løpetid på 25 år.

2015: Lånetilsagn fra Danske Bank ble gitt 25. mars. ESAs godkjenning ble avgitt den 10. juni. Bystyret vedtok utbyggingsavtalen den 17. juni. Årsmøtet i Vålerenga Fotball vedtok den 24. juni å godkjenne stadionprosjektet med en kostnadsramme på 720 mill. kr. samt at datterselskapet Vålerenga kultur- og Idrettspark AS kan oppta et lån på inntil 400 mill. kr. Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten ga sin rammetillatelse til prosjektet den 30. juni. Grunnsteinsnedleggelse på tomten den 29. juli 2015. Hent startet opp prosjektet den 1. august 2015.

2017: 1. september overtok Vålerenga Fotball brukstillatelsen på stadion, og 9. september ble den første kampen spilt da Vålerengas toppserielag slo Kolbotn 2-0. Det aller første målet på stadion ble scoret av amerikaneren Stephanie Ann Verdoia. Vålerenga Fotball Elites første kamp i Eliteserien gikk dagen etter mot Sarpsborg 08. Den 9. oktober inngikk Vålerenga og IT-selskapet Intility en tiårsavtale om navnerettighetene på stadion som da ble omdømt til Intility Arena.  

Under kan du se et innslag fra da FIFA-TV besøkte Intility Arena under åpningshelg


Annonse fra Obos-ligaen:
Publisert: 01.09.2017, oppdatert: 22.07.2018
Skrevet av: Vålerengas historielag, idrettsgruppa